Rapporten klar

UHRs Arbeidsgruppe mot mobbing og trakassering (UHRMOT) har levert sin rapport. Fra venstre Frank Reichert (UiA), Dag Nordbø (sekretariat, UiA), Fam Katrine Heer Aas (NSO), Ragnhild Hennum (KiF, UiO), Jørn Mortensen (KhiO), Morten Kjerstad Larsen (Arbeidstilsynet), Øystein Gullvåg Holter (KiF, UiO), Mariann Helen Olsen (Forskerforbundet), Anita Sanberg (Ark, UiO), Ingunn Ugland (sekretariat, UiA) og Rønnaug Mathiassen Retterås (LDO). Elsa Almås (UiA) var ikke tilstede da bildet ble tatt.

Klare etiske retningslinjer, tydelige rutiner og lett tilgjengelig kommunikasjon er sentrale anbefalinger når UH-sektorens arbeidsgruppe mot mobbing og trakassering (UHRMOT) legger fram sin rapport. 

Universitets- og høgskolerådet (UHR) opprettet i februar 2018 en arbeidsgruppe som skulle bidra til å samordne UH-institusjonenes innsats for å kartlegge, forebygge og sikre gode systemer for varsling og oppfølging av mobbing og seksuell trakassering av ansatte og studenter. I mai 2019 legger arbeidsgruppen fram sin rapport under UHRs representantskapsmøte i Fredrikstad. Gruppen har bestått av en rekke fagpersoner fra UH-institusjoner, studenter, Arbeidstilsynet, Likestillings og diskrimineringsombudet, Forskerforbundet og Komité for kjønnsbalanse og mangfold i forskning (KiF).

Tydelige etiske retningslinjer

Frank Reichert og Mari Sundli Tveit, foto
Arbeidsgruppeleder Frank Reichert har akkurat overlevert rapporten til UHRs styreleder Mari Sundli Tveit.

– Vi anbefaler alle høgskoler og universiteter å gå gjennom egne etiske retningslinjer og se nærmere på forholdet mellom ansatte og studenter og ansatte seg imellom, sier Frank Reichert, rektor på Universitetet i Agder og leder av arbeidsgruppen.

Arbeidsgruppen har utarbeidet innspill til retningslinjer som institusjonene kan bruke som utgangspunkt for egne diskusjoner.

– Retningslinjene må ta utgangspunkt i at alle ansatte må vise respekt for kollegaers og studenters personlige og profesjonelle integritet og at alle må være oppmerksomme på doble relasjoner. Slike relasjoner oppstår når man har kontakt ut over det profesjonelle. Det kan være vennskap, uvennskap, kjærlighetsforhold eller økonomiske relasjoner, sier Reichert.

Asymmetri

Profesjonelle relasjoner mellom student og lærer/veileder i akademiske sammenhenger preges av asymmetri, men der asymmetri ofte en betingelse for en læringssituasjon. Den ene parten søker hjelp til et problem og den andre parten en kompetent hjelper.

– Det viktigste i alle akademiske sammenhenger er å skape en undervisnings- og veiledningskultur preget av gjensidig respekt mellom student og lærer.  Nødvendig refleksjon om egen rolle i en asymmetrisk læringssituasjon er en betingelse, sier Reichert.

Si ifra trygt

Når studenter eller ansatte opplever mobbing og trakassering i sin studie- eller arbeidssituasjon, skal alle ha mulighet til å si ifra. Mange opplever det som utrygt å si ifra når noe ubehagelig har skjedd.

–  Selv om institusjonene i UH-sektoren er svært ulike i størrelse og i styringsstruktur er det en forutsetning at alle har systemer som skaper trygghet, sier Reichert.

– Det er ikke nok å ha gode rutiner. Informasjon om rutinene må også være lett å finne, sier Reichert og henviser til arbeidsgruppens anbefaling om at informasjon om mobbing og trakassering skal være lett tilgjengelig og tilpasset studenter, ansatte og eksterne, uten innlogging.

Arbeidsgruppen har i to runder gjennomgått 24 ulike institusjoners hjemmesider for å se om informasjon om mobbing og trakassering ligger lett tilgjengelig. Den første gjennomgangen var sommeren 2018 og den andre i januar 2019.

– Vi ser en gledelig utvikling, men det er fortsatt noen UH-institusjoner som har en jobb å gjøre, sier Reichert.

Opplæring og kartlegging

Arbeidsgruppen har sammen med flere andre sentrale aktører utviklet innhold til lederopplæring rundt mobbing og trakassering.  Opplæringen kan skje på den enkelte institusjon og det planlegges et seminar for å undervise de som skal ha ansvar for opplæringen.

Arbeidsgruppen har også utviklet spørsmålene som er i bruk i den nasjonale kartleggingen om mobbing og trakassering i sektoren som nå finner sted.

Avsluttende spørsmål

– Vi opplever at UH-institusjonene tar tematikken på alvor. De har over lang tid lagt ned mye arbeid for å gjøre studie- og arbeidsplasser trygge for alle. Men hvem i institusjonenes organisasjon har det overordnete ansvar og eierskap til forebygging og oppfølgning av mobbing og trakassering? Og hvordan kan man skape ordninger som gjør at alle hendelser fanges opp og hvilke resurser kreves for oppfølgning? Det er viktige spørsmål som sektoren må arbeide videre med, sier Reichert. 

Kommentarer fra representanskapet

– Arbeidet har allerede hatt en effekt. Dette er et kontinuerlig arbeid, men vi som sektor har hatt et behov for et rykk for å komme opp på nivå. Vi takker arbeidsgruppen for veldig et solid arbeid, sier Mari Sundli Tveit, rektor på NMBU og styreleder i UHR.

Hun tar rapporten og anbefalingene med til styrebehandling i UHR. 

– Det er fint at UHR-styret tar for seg forslagene fra arbeidsgruppen og det vil vi også gjøre på hver av UH-institusjonene, sier Ida Munkeby, organisasjonsdirektør ved NTNU.

– Det er veldig viktig at vi har fått et systematisk arbeid innen mobbing og trakasseringsfeltet. Vi har hatt alvorlige saker de siste årene og ser at nå våre egne tiltak i lys av de systematiske arbeidet som er gjort i UHRMOT, sier Marit Boyesen, rektor ved Universitetet i Stavanger. 

– Det er store forskjeller mellom store og små institusjoner, Det er behov for lederopplæring også på lavere nivå i organisasjonene, sier Johan Ailo Kalstad, direktør ved Samisk høyskole.

Last ned rapporten (pdf)

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *